Hvem trodde budskapet vi fikk?
Hvem ble Adonais arm åpenbart for?
Jesaja 53,1
Dette var vår 10. reise til Auschwitz og året var 2007 før Yom Kippur, begynnelsen på Shmita-året eller Sabbats-året ifølge 3.Mosebok 25. Denne gangen tok jeg ikke med meg noen andre mennesker til dødsleirene foruten min ektemann og noen utvalgte medlemmer av Teamet mitt. Vi gikk alle, slik vi har gått mange ganger før, til enden av aske-området. Det var her som asken fra en og en halv million jødiske mennesker utslettet og kremert av nazistene endte opp. Foruten at det var ingen aske å se, ettersom de var begravd under et mykt teppe av grønt og mykt gress.
Jeg mintes den første gangen jeg besøkte Auschwitz i mars 2000 og jeg så de vakre ville blomstene på gressmatten over alt i denne porten til helvete i Auschwitz og Birkenau. Jeg ble sint da noen plukket ville blomster, ettersom under dem var blodet og asken av mitt folk, av HANS Folk! Mitt sinne avtok da jeg så den samme personen plassere disse ville blomstene som han akkurat hadde plukket, på toppen av minnesteinen for de utryddede ofrene. Da brøt jeg ut i gråt. Dette var min første reise men nå, nå var jeg på min 10. reise og jeg samlet Teamet mitt på enden av askefeltet i dødsmaskinen kalt Birkenau eller Auschwitz 2.
«La oss ta en time med bønn, velg din posisjon rundt dette området og se hva Israels Gud vil fortelle deg».
Da Team-medlemmene begynte å spre seg til de fire hjørnene av feltet, hvilte øynene mine på det eneste treet midt i området. Den Høyestes Ånd tvang meg til gå over det myke gresset og å plassere meg midt i feltet under treet. «Hvil her en stund», hvisket Han mykt, «legg deg ned her og hvil». Alt i meg reiste seg i protest! «Hvordan kan jeg, Herre? Hvordan kan jeg hvile på toppen av asken fra mitt folk? Deres blod roper fra jorden!» Hans myke men faste overtalelse var klar i min ånd på tross av min følelsesmessige motstand. Jeg måtte legge meg ned på dette gresset på toppen av den begravde asken.
Varsomt fjernet jeg den Sør-Amerikanske ponchoen som representerte min jødiskhet som en sefardisk (spansk) jøde, og jeg spredte den ut på bakken. Jeg ville ikke legge meg på denne hellige, fryktelige grunnen uten en beskyttelse, og min sefardiske poncho, en spansk tallit, lyktes å forsyne meg med en grad av lindring. Motvillig la jeg min stive og anspente kropp på toppen av mitt sikkerhets-teppe og forberedte meg på å lytte.
Så snart som kroppen min berørte bakken, pussig nok kom jeg inn i hvile og ble avslappet, og ble ført inn i tilbedelse og bønn. Deretter så jeg for meg de en og en halv millioner av mitt folk, deres aske som jeg forstyrret. Familien til min ektemann Rabbi Baruch Bierman hadde omtrent 50 sider med offere i arkivene i Auschwitz. Jeg tenkte ikke at noen fra min familie endte her, ettersom vi sefardiske jøder led under den spanske inkvisasjonen som fordrev oss ut fra Spania i navnet Jesus Kristus. Lite visste jeg at 11 år senere skulle jeg grave frem en rystende oppdagelse som ville fordrive denne troen at jeg ikke hadde noen direkte familie blant disse askene.
Hans salvelse over meg begynte å øke og øke og deretter talte Han. «Dette er din talerstol, dette er Alteret for Tjenesten din. Fra dette stedet forkynner du uansett når du forkynner, uansett hvor du forkynner». Jeg brøt ut i gråt! Hvordan kunne jeg være Røsten for asken fra mitt jødiske folk, hvordan kan jeg være Røsten for deres blod som roper HEVN fra jorden som drakk det?
Da sa YHVH: «Hva har du gjort? Din brors blod roper til meg fra jorden». 1.Mosebok 4,10
Elohims shalom begynte å senke seg over hjertet mitt og innhylle meg som et teppe. Jeg vil rope ut for deres blod, jeg vil rope ut, Hellig hevn!
For hver bloddråpe, for hver aske av de utryddede jødene krever jeg at en sjel skal bli frelst, kirken bli forvandlet til en Ruth og en Esther på vegne av Israel, og nasjonene skulle komme og omvende seg fordi de har hatet jødene og alt jødisk. Deretter vil forbannelsen bli brutt, Israel vil bli frelst og det vil bli sauenasjoner. Millioner ville komme til kunnskapen om at Yeshua er en jødisk Messias som elsker Sitt folk, det utvalgte jødiske folket. Der det har vært hat vil jeg så kjærlighet, der det har vært bitterhet vil jeg så tilgivelse, der det har vært ondskap vil jeg så godhet, der det har vært løgner vil jeg så SANNHET!
Dette løftet ble gitt på blodet og asken av mitt utryddede folk. Selv om jeg tenkte da at jeg ikke var en direkte etterkommer fra ofrene for Shoa (Nazi Holocaust), visste jeg at Israels Gud hadde valgt meg for en fryktelig men likevel herlig oppgave.
Jeg skulle drive bort løgnene av erstatningsteologi som hadde plaget det meste av kristenheten på en eller annen måte og hadde forårsaket hatet, ydmykelsen, torturen og utslettelsen av millioner av jøder. Og jeg var utpekt til å forløse barmhjertighet som en Israelsk jøde over mennesker og nasjoner som omvendte seg.
11 år senere gjorde jeg en reise til røttene for familien min i Makedonia og Hellas, det tidligere Jugoslavia, der mine spanske jødiske forfedre slo seg ned etter 1492, ved fordrivelsen fra Spania ved de Spanske monarkene og den Spanske inkvisasjonen. Etter min ankomst til Bitola (Monastir på den tiden) ble min sjel gjennomboret av følelser da min vert viste meg Albala-huset, et vakkert restaurert slott som tilhørte de siste gjenlevende medlemmene av Albala familien (min fars familie).
Benvenisti Mercado Albala gikk om bord på toget til dødsleiren i Treblinka sammen med mer enn 3000 jøder fra Monastir den 11. mars 1943. Hans herlige hus stod fortsatt, andre gledet seg over det, men han og familien hans fantes ikke mer.
Fra Bitola-Monastir reiste min ektemann og jeg til Tessaloniki og besøkte Monastir synagogen der som ble grunnlagt i 1927 av jøder som kom fra Monastir, før Hitler kom til makten. Hjertet mitt svulmet av følelser da jeg så at to av grunnleggerne var av min egen Camhi familie fra min mors side og morfar. Jeg oppdaget min families røtter steg for steg, men jeg var ikke rede for det jeg skulle oppdage etterpå…
Vi fortsatte vår tur i Tessaloniki inn i det jødiske museumet. Dette var fredag, den sjette dagen i uken, 1. juni 2018 rett før sabbat. Vi måtte skynde oss fordi det jødiske Museet holdt på å stenge for å ære den hellige dagen. Nesten tom for pust løp vi til museet og gikk gjennom portene til den øverste etasjen. Vi så hurtig på utstillingene, ansiktene av et en gang herlig jødisk samfunn som ble nesten fullstendig utslettet av nazistene. 96% av alle jødene i Makedonia og Hellas, de fleste var sefardiske jøder, ble transportert til dødsleirene i Polen og ble utryddet av nazistene.
Rett før tiden vår var ute befant jeg meg på nivået for inngangspartiet på minneveggen med navn på alle dem som ble transportert til og myrdet i dødsleirene. Jeg begynte å lese navnene…Camhi, Kasorla, Israel, Albala, Aruesti…så mange av dem bar familienavn på familien min BÅDE fra min mors og fra min fars side. Det var hundrevis av dem! Jeg kunne ikke telle ettersom realiteten traff meg for første gang i livet mitt…
Størsteparten av familien min hadde blitt utryddet av nazistene og jeg visste det ikke!
Foreldrene mine snakket aldri om det, de fortalte det aldri til oss. Mine besteforeldre snakket ikke om det, ingen gjorde det! Ufrivillige bitre og varme tårer strømmet ut av øynene mine. Jeg begynte å gråte ukontrollerbart, jeg sørget over døden til mine personlige familie medlemmer for første gang i livet.
De begynte å stenge Museet og jeg løp til butikken, fremdeles med tårer i øynene. Jeg måtte kjøpe det jødiske symbolet CHAI som betyr LIV og ta det med til barna mine og søsteren min. Ja, Israels folk lever! Hvis besteforeldrene mine ikke hadde rømt til Chile hadde jeg ikke vært født! Barna mine Adi og Yuval ville ikke ha vært født, heller ikke min bror og mine søstre og deres barn!
Hvis ikke min morfars søster hadde flyktet til Israel, da kalt Palestina og hadde slått seg ned i Motsa, rett ovenfor høyden fra Castel og Mevaseret Zion ved Jerusalems port, ville ikke mitt søskenbarn Eli og hans datter Meira og mange, mange flere medlemmer av familien min blitt født for å bosette seg i Hans Land og å oppfylle Hans Ord!
Tal derfor profetord og si til dem: Så sier Adonai Elohim: Se, mitt folk, jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav. Så fører jeg dere til Israels land. Mitt folk, dere skal kjenne at jeg er Herren når jeg åpner gravene deres og lar dere stige opp av grav! Jeg gir dere min Ruach (ånd) så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Adonai, har talt og satt det i verk, sier Adonai. Esekiel 37, 12-13
Jeg måtte kjøpe en Mezuzah fra det jødiske Museet i Tessaloniki, en symbolsk Mezuzah til minne om hele min utslettede familie. Denne vakre Mezuzah`en skal stå ved inngangsdøren til Ambassaden for Nasjonene på Jerusalems port rett ovenfor høyden der min overlevende familie har vært bosatt siden 1930, før Hitler kom til makten.
Hvorfor bli med i de Forente Nasjoner for Israel, hvorfor støtte Nasjonenes Ambassade ved vestporten til byen på Jerusalems høyder? Fordi denne kvinnen som nå skriver til deg har blitt utvalgt av den Allmektige som en overlevende av en jødisk familie der de fleste ble utslettet, for å rekke ut barmhjertighet til de nasjonene og menneskene som omvender seg og som nå vil vende seg og gjøre godt mot Israel som en handling av godtgjøring som Rut vendte om for å følge Naomi.
Men Rut svarte: «Ikke tving meg til å forlate deg og vende tilbake, for:
Dit du går, vil jeg gå, og hvor du bor, vil jeg bo. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud. Der du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves.
Måtte Adonai la det gå meg ille både nå og siden hvis noe annet enn døden skal skille meg fra deg!» Rut 1, 16-17
Vinduet av barmhjertighet er åpnet for en veldig KORT TID, og de Forente Nasjoner for Israel er plattformen som Han har gitt til oss for å forløse denne barmhjertigheten basert på omvendelse og handlinger av godtgjøring mot Israel og det jødiske folket. Velsignelsen eller forbannelsen over enkeltpersoner og hele nasjoner avhenger av dette! Tilgivelse er GRATIS men det er ikke billig, det kreves HANDLING!
Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.» 1.Mosebok 12,3
Bli med i bevegelsen for å kaste over ende de onde planene til dagens Haman mot Israel.
Bli med i de Forente Nasjoner for Israel som forvandler geitenasjoner til sauenasjoner en person ad gangen på grunn av Hans enorme barmhjertighet.
AM YISRAEL CHAI! Israels folk LEVER. Jeg LEVER!
Til Løven av Judas ære
Erkebiskop Dominiquae Bierman
For Sions skyld vil jeg ikke være stille. Jesaja 62,1